Om å bli 30 – eller tanker om tiden

I januar begynte jeg å like Farris. I februar meldte jeg meg inn i SATS. Da jeg i mars hevet min første ordentlige månedslønn, skjønte jeg at noe var i gjære. Det fortsatte  i april da jeg innrømmet at instruktørene på SATS får meg i godt humør. I mai var jeg for første gang i selskap med stående buffet og vinglasset hengende fast i tallerkenen. Da jeg ble sjekket opp av en gift mann på konferanse med jobben i juni, gikk det opp for meg: Jeg var i ferd med å bli 30. På ferie i Italia fant jeg ut at jeg kan like oliven, og i august oppdaget jeg en rynke i panna i det avslørende lyset i heisen på jobben.

I dag blir jeg 30. Og det passer meg helt fint. Det føles egentlig som å være i balanse.

MyFirstGuinnesMen øl liker jeg fremdeles ikke. Det får da være grenser.

Dette innlegget ble publisert i refleksjoner. Bokmerk permalenken.

2 svar til Om å bli 30 – eller tanker om tiden

  1. marianne sier:

    Hehe, helt enig, det føles bra! Du burde kanskje skjønt tegninga da du begynte å like Roger Whittaker??😉

  2. Bente sier:

    He he – det kan du si! Jeg tjente vel noen voksenpoeng der, ja😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s