Jeg er en sånn en

Jeg er en sånn type som prater. Hei, sier jeg. Skal jeg flytte barnevognen litt, så du kommer forbi? Det ser tungt ut, vil du ha litt hjelp? Unnskyld, står du i køen? Noen ganger starter jeg samtaler også. Å, er det ikke flott høstvær i dag? Oj, nå hadde jeg flaks som rakk bussen! Jeg prater og prater.

Men jeg får sjelden svar. Folk mumler et eller annet, ser ned eller overhører meg. Jeg skulle ønske at folk pratet mer med meg. I stedet for å presse seg forbi meg i rulletrappa, eller grynte misfornøyd når jeg skal på bussen med barnevogn. Butikkdamene kan godt hilse når jeg kommer og si hadet når jeg går.

Jeg synes det er fint med folk som prater. Det er fint å se folk jeg treffer på min vei. Si hei og hadet og takk. Hilse på bussjåføren. Se butikkdamen i øynene når jeg handler. Jeg tror det gjør noe med meg. Det gjør at jeg er tilstede. Ting flyter bedre. Jeg smiler oftere. Og noen ganger blir det en god historie jeg kan ta med meg videre.

Dette innlegget ble publisert i refleksjoner. Bokmerk permalenken.

3 svar til Jeg er en sånn en

  1. Jan Henrik sier:

    Du skulle vært fransk du, kona mi🙂

  2. Randi G. Hessenschmidt sier:

    Jeg kjenner meg igjen jeg, datteren min. Du har det nok fra et sted!

  3. Elisabeth sier:

    Hei,

    jeg kjenner meg litt igjen her….
    😉 Elisabeth

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s