Cowboy-Bente

Som 16-åring var jeg i USA for første gang. Vi var i Arkansas, midt i countryland. En kveld fikk jeg være med døtrene til noen venner av foreldrene mine ut for å spise is. I bilen spilte de countrymusikk på full guffe. Jeg husker jeg fikk spørsmål om vi hørte på sånn musikk i Norge også? Hvorpå jeg lo forsiktig og sa nei. Jeg visste ikke mye om norsk country, men jeg hadde fått med meg at det var litt teit.

En del år senere ferierte jeg på en ranch i Colorado. Cowboyhatt var en selvfølge, og om kveldene danset vi line dance på den lokale puben. Der spilte de musikken til Hot Apple Pie og vi sang med på Hillbillies love it in the hay.

I dag har jeg hørt på Ida Jenshus’ nye plate No Guarantees. Ida sies å være Norges nye countryrock-/folkrock-stemme. Hun minner meg litt om Sheryl Crow da hun var på sitt beste, og selvfølgelig Emmylou Harris. Veldig, veldig bra.

Konklusjonen er vel at det er på tide å komme ut av countryskapet. Heretter kan dere bare kalle meg Cowboy-Bente.

Dette innlegget ble publisert i historier. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Cowboy-Bente

  1. Tilbaketråkk: Om flaks, uflaks og hester | Grønne tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s