Om å vente på noe godt


I fjor på disse tider hadde jeg en liten kul på magen. Det var ubeskrivelig fint å glede seg til å bli mamma igjen, og å kjenne det lille knøttet der inne vokse seg større for hver dag.

Men jeg var kvalm og sliten og fryktelig utålmodig. Det var en vanskelig ventetid.

Da lillefrøkna endelig kom, var hun selvfølgelig verdt all ventingen. Nå har hun snart vært like lenge utenfor magen som hun var inni den.

Denne adventstiden venter vi bare på julen. Vi er takknemlige for at vi skal feire den sammen med alle de som står oss nære. Og selv om husmora i meg blir litt stressa ved tanken på at vi for første gang skal ha julaften her hjemme, gleder vi oss mest av alt.

Dette innlegget ble publisert i refleksjoner. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s