Mamma, kan du fortelle om sommeren?


Egentlig synes jeg det er litt tidlig å glede seg til sommeren. Vi skriver 19. januar og det er langt igjen. Men storefrøkna er lei. Hun er lei av ullundertøy, boblejakker og varme luer. Hun er lei av maset om at det er kaldt ute.


Så jeg fortelller om sommeren og vi drømmer oss bort. Vi drømmer om blomstrende syriner, om å bade i sprederen ute i hagen, om å ta båten ut til Hovedøya. Krabbefiske i Kragerø, sandstrender, gode venner. Og lyset, jeg forteller om at det er lyst nesten hele natten! Vi snakker om sommerkjoler og nye sandaler, om at lillefrøkna kanskje kan gå og om storefrøknas bursdag.


-Men hvor lenge er det til da, mamma?
spør hun plutselig. Jeg forteller at det er ganske lenge igjen. Tid er vanskelig å forholde seg til og derfor snakker vi litt om alt som skal skje før det blir sommer. Jeg konkluderer med at vi har mye å glede oss til framover. I samme åndedrag ber jeg storefrøkna se utover byen vår, den glitrer magisk i morgenlyset. Hun sukker: -Det sier du alltid, mamma. Du sier alltid at byen vår er så fin og at vi har mye å glede oss til.

Jeg smiler. Det er jo ikke det verste man kan arresteres for å si ofte.

Dette innlegget ble publisert i samtaler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s