Lappeteppe

Noen prosjekter tar lengre tid å fullføre enn andre. Dette lappeteppet har jeg holdt på med siden i fjor høst, men jeg fikk endelig en god grunn til å bli ferdig med det da vi trengte et teppe å ta med oss på familiefotografering.

Jeg har sydd noen enkle lappetepper før (se her, her og her), men aldri noe så stort som dette. Med kanting måler det ca 120 x 150 cm. Det består av 99 kvadrater på 15×15 cm, det vil si omtrent 13×13 med 1 cm sømom.

Stoffene er fra Anna Maria Horners utgående Good Folks/Byzantine Sun, med unntak av bakside og kanting, som er fra Stoff og Stil. Jeg lurte lenge på hvordan jeg skulle sette sammen lappene; jeg kunne enten gå for helt tilfeldig eller lage et mønster i kaoset. Etter en del prøving og feiling med knappenåler, endte jeg på tilfeldig. Faktisk så tilfeldig at jeg blandet alle lappene i en kurv, trakk én og én og satte dem sammen direkte.

Så var spørsmålet hvordan forsiden, mellomlaget og baksiden skulle quiltes sammen. Det finnes et utall muligheter. Løsningen fant jeg hos en amerikansk bloggedame (har dessverre rotet bort navnet) som hadde sydd 1 cm på hver side av hver eneste søm. Det tok sin tid, men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Faktisk synes jeg at disse små veikryssene av forskjellige stoffer og jevne, gule sting er det peneste med hele teppet.

Teppet ble på mange måter mer feminint enn jeg hadde tenkt på forhånd. Jeg valgte derfor et ensfarget brunt stoff til både bakside og kanting. Det står i kontrast til kaoset og demper det feminine en smule. Jeg kanter alltid fifty-fifty for hånd og maskin. Det blir pent nok for meg, uten at det tar altfor lang tid.

Det er alltid litt underlig å fullføre sånne store prosjekter. Heldigvis har jeg nye på gang. Jeg har to venninner med termin i november, pluss at jeg har lovet bort et sengeteppe av denne typen til mamma og pappa. For ikke å glemme den nydelige kjolen fra 60-tallets New York som skal få nytt liv som sommerkjole for storefrøkna. Det kribler i fingrene!