En samtale i fremtiden

«Kan du fortelle om den sommeren, mamma?» spør du, en gang i fremtiden. «Kan du fortelle hva vi gjorde da det smalt? Hva som skjedde?»

Det smerter meg like mye nå som da å måtte svare deg. Det er svar jeg skulle ønske jeg ikke hadde.

«Vi satt på kjøkkenet hos farmor og farfar», sier jeg. «Det smalt, vi gikk ut på balkongen og så røyken. Du og lillefrøkna var så små. I begynnelsen var vi voksne så forvirret. Vi visste jo ikke hva som skjedde…»

Du var fem år den sommeren. Lyseblå øyne og et åpent ansikt. Du ser på meg, kjenner historien, vi har vært gjennom den mange ganger.

«Vi sluttet å snakke om hva som skjedde da vi skjønte at du fikk med deg alt vi sa,» fortsetter jeg. «Du klarte ikke å spise middag fordi du tenkte på de som var skadet.»

Du ser på meg. Vet at på dette punktet i historien pleier stemmen min å begynne å skjelve. Vet at jeg ser for meg timene med uvisshet. Sjokket da vi skjønte at det ikke var over med bomben, men at det bare akkurat hadde begynt.

«Vi prøvde å skåne dere,» sier jeg. «Alt var så rått, så grusomt. Jeg husker jeg tenkte på hvordan det ville bli for dere å vokse opp, med dette som bakteppe.»

«Men dere fortalte meg hva som skjedde, ikke sant?»

«Vi fortalte det vi måtte, og det vi trodde du hadde forutsetninger for å forstå. Men det var vanskelig fordi det var så uforståelig for oss alle.»

«Fortell om hva vi gjorde i dagene etterpå,» ber du.

Jeg forteller om maktesløsheten, om sorgen, om at det kjentes som at en bit av meg døde den kvelden. Men jeg forteller også om fellesskapet, om alle rosene, om et folk som stod sammen i kjærlighet. Jeg forteller at jeg sang «En himmel full av stjerner» sammen med 250 000 andre på Rådhusplassen. Og du forteller meg at du la ned blomster ved Regjeringskvartalet.

Så ser vi på hverandre. Og vi vet at vi kom styrket ut av det. At landet sakte, men sikkert kom seg på bena igjen. Samtidig som ingenting ble som før. Til det hadde vi mistet for mange.

Dette innlegget ble publisert i barn, historier, samtaler. Bokmerk permalenken.

7 svar til En samtale i fremtiden

  1. Fint❤ Det var fint å stå sammen med deg på rådhusplassen:)

  2. Gøril sier:

    Ja, sånn blir det. Og midt i alt det vonde er det så mye vakkert!

  3. Kirsten Lundem sier:

    Veldig bra skrevet, Bente ! – Ja, det blir et ettermæle vi skal forholde oss til.

  4. Randi Hagen Eriksrud sier:

    Fint – takk

  5. Inger-Lise sier:

    Sterkt og nydelig skrevet Bente.
    KLEM fra Inger-Lise

  6. Tilbaketråkk: Sultkatastrofen på Afrikas horn | Grønne tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s