Scene fra et ekteskap


Så ligger vi der igjen. På hvert vårt rom, i hver vår seng. Klokka har ennå ikke passert ti (altså, 22.00). Vi passer på hvert vårt barn; den ene er mørkredd, den andre er pjusk med en stygg hoste. Vi sender hverandre meldinger. For det er jo litt stusslig å ligge sånn, hver for oss, natt etter natt. Ting vi ellers pleier å snakke om etter at vi har lagt oss; leste du den artikkelen, fikk du med deg det, hva skjedde egentlig etterpå?

Men tilslutt må vi jo sove. Det er ingen som tar hensyn til våre behov klokka fem i morgen tidlig. «Sove nå, Ninkinonken,» skriver mannen. «Sove nå, Hinkel Pinkel,» svarer jeg.

Så sovner jeg, en gjennomsnittlig sliten småbarnsmor med et lite smil om munnen.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i barn, historier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s