Påminnelse: prosjekt hverdagsveggis

I fjor på disse tider startet vi prosjekt hverdagsveggis her i heimen. Målet var fem kjøttfrie middager i uka. I starten av hver uke delte jeg ukesmenyen vår her på bloggen, og selv om vi støtte på utfordringer underveis, kom vi godt i mål. Jeg fikk til og med eksperthjelp under vignetten Gourmetveggis.

Ett år etter synes jeg det er på sin plass å minne både meg selv og mine lesere på det gode miljøtiltaket det faktisk er å kutte ned på hvor mye kjøtt vi spiser:

• Mindre kjøtt gir mindre forurensning og reduserte klimagassutslipp. Én kilo storfekjøtt gir 75 ganger høyere klimagassutslipp enn én kilo poteter. Kjøttproduksjon fører til klimagassutslipp fra hugging av skog til beiteland og fôrdyrking, fra drøvtyggere og fra gjødsling. Husdyrnæringen forårsaker globalt 18 prosent av de globale klimautslippene og næringen forbruker mer menneskemat enn den produserer.
• Mindre kjøtt frigjør jordbruksareal. Vi får langt flere kalorier ut av samme areal med vegetarisk mat. Dermed blir det lettere å skaffe nok mat til hele verdens befolkning i en verden som rammes av klimaendringer, både i dag og i framtiden.
• Kjøttproduksjon er også en betydelig kilde til vannforurensing og vannforbruk. Det går med 16.000 liter vann for å produsere én kilo biff. (Kilde: FIVH)

Hvordan er det hjemme hos deg? Har du et bevisst forhold til hvor mange kjøtt- versus vegetarmiddager dere spiser i løpet av uka?

På Kjøttfri mandag finner du gode vegetaroppskrifter. Det gjør du også hos den engelske varianten, Meat Free Mondays.

Det er snart for sent for Troy Davis

Jeg husker det utrolig godt. Samlingene om kvelden. Appellene på morgenmøtene. Underskriftskampanjer. Planlegging av fakkeltog. Mobiliseringen. Og så: beskjeden om at de hadde henrettet ham. Selv om han ble dømt til døden mens han bare var 16 år og fremdeles et barn. Selv om han av flere psykiatere ble regnet som tilbakestående. Selv om han hadde hatt en svært traumatisk barndom.

Øye for øye, tann for tann.

På et annet kontinent, tusenvis av mil unna death row og henrettelsesrommet, gikk 100 norske ungdommer i fakkeltog. Fra folkehøyskolen, med politieskorte over Drammens-brua, til Bragernes torg. Vi skulle ha sendt en siste appell til amerikanske myndigheter om å spare livet hans. I stedet ble det en sterk markering av at nok et liv var tapt.

For Troy Davis er det fremdeles ikke for sent.

«I 1991 ble Troy Davis dømt til døden for drapet på en politimann. Det finnes ikke noen fysiske beviser mot ham. Davis ble derfor utelukkende dømt på grunn av vitneutsagn. Syv av de ni opprinnelige vitnene har trukket sine utsagn og flere har antydet at politiet presset dem til å vitne mot Troy Davis.

Troy Davis har hele tiden hevdet at han er uskyldig dømt og forsøkt å få gjenopptatt saken flere ganger. Høyesterett avviste nylig anken hans og mente at han ikke «i en tilstrekkelig grad klarte å renvaske seg selv, selv om det var litt tvil rundt hans skyld og saken mot han ikke var helt vanntett».

Til tross for dette velger nå altså myndighetene å gå frem med henrettelsen. Nå er det kun The Board of Pardons and Paroles som har myndighet til å stanse henrettelsen og omgjøre dødsdommen.» (Kilde: Amnesty Norge)

Amnesty International krever at henrettelsen av Troy Davis stanses. Du kan støtte deres sak ved å gå inn på deres nettsider, signere aksjonen og følge deres oppfordringer til videre engasjement.

Men det haster – den foreløpige datoen for henrettelsen av Davis er satt til den 21. september.

Ny innfallsvinkel

Bloggen lider under at jeg lider av skrivesperre. Mye lidelse, med andre ord. Så nå prøver jeg meg på en ny innfallsvinkel; to-tre enkle setninger om forskjellige hendelser i mitt liv siden siste blogginnlegg.

Jeg har vunnet en bok ved å svare på et innlegg i bloggen til forfatter Ingelin Røssland. Riktignok var vi bare to deltagere, og begge vant, men jeg har fått en bok i posten, og det helt uten å engang vite at jeg var med på en konkurranse. Yeah.

Jeg har bakt marsipankake til min svoger som skal feire bursdagen sin i morgen. Jeg har faktisk aldri bakt marsipankake før, selv om jeg er veldig glad i marsipan. Krysser fingrene for at min banan-, sjokolade-, vaniljekrem og kremvariant faller i smak.

Jeg har to uker igjen av min utvidede mammaperm. TO UKER! Det er mulig jeg avslutter med å treffe andre bloggedamer til barseltreff (ha ha – ungen er langt over året). Det er hvis jeg føler meg modig nok. Det er også mulig jeg summerer opp perioden som snart ligger bak meg i et eget innlegg, á la Frøken Makeløs. Vi får se. Akkurat nå føler jeg meg litt hudløs på det punktet.

I dag har jeg gravd ned 81 blomsterløk i hagen. Du kan si jeg gleder meg til våren.

Sånn. Det gikk jo nogenlunde greit. Hva gjør du når du har skrivesperre? Har du noen gode råd å dele med meg?

Bruk stemmeretten din i dag!

Illustrasjon: Owl – election campaign by Pepponi

I dag skal jeg ta med meg storefrøkna til valglokalet og vise henne det norske demokratiet i praksis. Jeg gleder meg, for det er alltid en viss høytid forbundet med å avgi stemme.

Ofte stilte spørsmål om kommunestyre- og fylkestingsvalget
Informasjonsfilm
Valgresultater fra kl. 21

Bruk stemmeretten din i dag!

Gode iPad app-er for barn

Fra venstre: Tambar er et troll og Når alle sover. 

Storefrøkna var ikke gammel da hun skjønte hvordan iPhonen fungerer. Den har et brukergrensesnitt som er veldig intuitivt, også for barn. Det samme gjelder iPad. Jeg liker godt når nye dingser gir «gamle» medier som bøker og spill nye muligheter. Spesielt hvis det er utført på en elegant og, i dette tilfellet, barnevennlig måte.

Tambar er et troll er skrevet av Tor Åge Bringsværd, med illustrasjoner av Lisa Aisato. Du kan velge å lese høyt for barnet selv, eller barnet kan høre forfatteren lese. Begge deler fungerer veldig fint. Illustrasjonene til Aisato er nydelige og gjør seg virkelig i dette formatet.

Når alle sover er skrevet av Nicoali Houm og illustrert av Rune Markhus. Det er den magiske historien om Boba som ødelegger og Lille Fetir Lutemann som reparerer. Storefrøkna på fem år liker den veldig godt. Mammaen på 32 kjenner på den vonde følelsen det er når én står alene mot alle; Boba er virkelig et misforstått monster. Illustrasjonene er detaljerte og like merkelige som historien.

Øverst fra venstre: Disney Fairies og Sound Touch. 
Nederst fra venstre: Hjulene på bussen og Cut the Rope. 

Disney Fairies ble umiddelbart en hit hos femåringen. Jeg var skeptisk (kommersiell, rosa jentegreie), men ble faktisk overbevist. Grafikken er utrolig flott; feene beveger seg gjennom de fire årstidene og skal løse enkle oppgaver underveis. Du kan også se filmsnutter. Merk: Storefrøkna spiller ikke dette spillet alene – til dét er det for avansert. Men jeg spiller det altså gjerne sammen med henne!

Sound Touch er lillefrøknas favoritt. Konseptet er veldig enkelt; trykk på ikonet og du får frem et bilde med tilhørende lyd. Det er forskjellige kategorier; husdyr, eksotiske dyr, fugler, instrumenter og transportmidler. Lillefrøkna er ett år og klarer fint å navigere rundt i spillet, selv om hun tidvis blir litt overivrig 😉

Hjulene på bussen består av sangen, illustrasjoner av situasjoner fra sangteksten og enkle puslespill. Ikke veldig avansert, altså, men enkel moro er det.

Cut the Rope handler om å skaffe en liten, søt frosk nok mat. For å få til det må du tenke logisk og kutte tråden som maten er festet i. Vi spiller det sammen med storefrøkna og diskuterer oss frem til ulike løsninger. Det er gøy å se hvordan hun tenker litt mer avansert for hver gang vi spiller det. Morsomt for både store og små!

Barnevakten har også anbefalt apper for de yngste. Har du noen favoritter?

Oppdatering 11.09.11: Se kommentarfeltet for flere gode tips fra KristinB, Arve, Inger-Lise og Kristine!

Om flaks, uflaks og hester

Jeg har en greie med hester. De har båret meg fra jeg var en usikker tiåring i stallen på Stovner, til jeg lekte tøff cowboy på de amerikanske steppene. De har tatt meg gjennom skog, over fjell og rundt og rundt i manesjen på rideskolen. Uten å trekke det altfor hestehvisker-langt, vil jeg påstå at jeg har en forståelse med hester. På hesteryggen opplever jeg å være i flyt – den lykkefølelsen man får når man er fullstendig oppslukt og engasjert i det man holder på med.

Men så har jeg også opplevd å bli kastet av. Én gang i full galopp, én gang i trav. Jeg har stupt over et hinder mens hesten ble stående igjen på den andre siden. Opp igjen, har jeg tenkt. Sånn kan det gå, og det var jo min feil også.

Men sist gang var det ikke min feil. Storefrøkna var ett år, vi var på tur med hest og kjerre. Så løp hesten løpsk. Ned en skråning. Jeg rakk å tenke to tanker. Den ene var at jeg måtte passe på hodet til storefrøkna. Den andre var en erkjennelse av at jeg ikke klarte å passe på andre barn enn mitt eget.

Det gikk nogenlunde fint. En oppskaket storefrøken, som jo var ganske liten da. En mamma med brukket ben. Etterpå tenkte jeg at nå – nå var flaksen min brukt opp. Jeg var ferdig med hester.

Jeg har vært på hesteryggen siden, riktignok i veldig kontrollerte former, og det føltes bra. Og så tenker jeg, det er jo ikke sånn at man har én pose med flaks og én med uflaks? Og når den ene går tom, så får man automatisk av den andre? Kanskje hesten og jeg ikke er helt ferdige med hverandre likevel?

For jeg har fremdeles en greie med hester.

Søndag i Botanisk hage

Vi har brukt store deler av søndagen på å vandre rundt i Botanisk hage. Forbi vannliljene, opp gjennom fjellhagen, under sommerens siste kaprifoler og forbi en blomstrende syrinhortensia. En riktig fin søndag ble det.

Inspirasjon på en onsdag – del 10

Denne uken er inspirasjonsinnlegget dedikert håndarbeid. Det er jo ingen hemmelighet at jeg syr en del, og mye av inspirasjonen henter jeg på nettet.

Fra venstre, øverst: Little Baby Sweater, Emily’s Memory Game, Spring Napkins, Bunny Hat and Paw Mittens. Alt fra Purl Bee.

Hos New York-baserte Purl Bee finner jeg alltid noe jeg har lyst til å lage. De publiserer stadig gode veiledninger til prosjekter innenfor temaene hekling, søm, strikk, broderi og annet håndverk. De har et fantastisk utvalg av materiell i nettbutikken sin. Og i Purl Beehive finner du en haug med inspirerende håndarbeidsblogger. Én ting er i alle fall sikkert: Neste gang jeg er i New York skal jeg besøke Purl Soho på 459 Broome Street og bli lenge nok til å følge et av kursene deres.

Fra venstre, øverst: Bold Strokes & Fine Stitches, Taking Action, A Quilt for Queensland Auction, What I hadn’t yet done. Alt fra Anna Maria Horner. 

Anna Maria Horner er en amerikansk designer og sydame. Hun bruker så mange vakre farger og er utrolig kreativ. Hun er tro mot gamle teknikker samtidig som hun finner opp nye. I det siste har hun startet med brodering, og jeg er så imponert over hvor vakkert det blir. Stoffene jeg brukte i lappeteppet mitt er forresten hennes design.

Fra venstre, øverst: Simple Skirt, Summer Scarf, Shirt Dress, Kid Pants. Alt fra Made.

Dana på bloggen Made er min hverdagsheltinne. Hennes veiledninger er så enkle at de er geniale. Hun er i tillegg veldig god på redesign. Ideen til storefrøknas skjortekjole er hentet hos henne.

Og syr du ikke selv, kan du kjøpe håndlagede produkter av høy kvalitet hos norske Epla eller amerikanske Etsy. Eller spørre meg pent. Det kan godt hende jeg kunne tenke meg et lite syoppdrag eller to 🙂

Tidligere innlegg i serien «Inspirasjon på en onsdag» finner du her.

PS: Om noen skulle være i tvil, så er jeg altså ikke sponset av noen av nettstedene/bloggene jeg nevner i dette innlegget.

En utfordring og pay it forward

«Pay it forward begins with doing a favor for another person ~ without any expectation of being paid back. Indeed one would request that the recipient of that favor do the same for someone else. The unconditional favors can be large or small. As 12-year-old Trevor observes: it doesn’t have to be a big thing. It can just seem that way, depending on whom you do it for.» Pay it forward foundation

I dag har denne unge damen bursdag. Det er fint. Og det blir jo til at jeg tenker litt, på hvor jeg er i livet, på hvem jeg har blitt og hvor jeg skal. Jeg har to vakre barn og en veldig fin mann. Gode venner og nær familie. Jeg har jo alt jeg trenger.

Ok, jeg innrømmer at jeg drømmer om en avansert symaskin, men sånn bortsett fra det, har jeg virkelig alt jeg trenger.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle bruke denne dagen til å la dere hjelpe meg å gjøre noe fint for andre. Utfordringen går altså til dere, kjære lesere! For hver av dere som legger igjen en kommentar på dette innlegget, gir jeg 40,- til Care Norge for deres arbeid med sultkatastrofen på Afrikas horn.

Så litt om pay it forward. Tenk om alle dere som nå legger igjen en kommentar her på bloggen (for jeg håper jo at det blir mange, dog ikke så mange at jeg blir ruinert) ser på det som at jeg gjør dere en tjeneste. Din kommentar blir til penger som blir til et større beløp som går til et godt formål. Jeg ber ikke om annen gjengjeldelse enn at du gjør noen andre en tjeneste. Ikke nødvendigvis akkurat nå eller i morgen, men en dag. Pay it forward.

Høres ikke det fint ut? Er dere med?

Oppdatering 20.08.11: For en flott respons, både her og på FB! Jeg setter strek for å legge inn nye kommentarer i morgen kveld, så det er fremdeles mulig å bli med. Kom igjen!

Oppdatering 22.08.11: Da endte vi på 13 innlegg, når jeg tar med Anders som bare kommenterte på FB. Det vil si at jeg overfører 520,- til Care Norge. Takk til dere alle! Og husk: pay it forward!

Enkel og supergod ostekake

I dag har vi hatt stort selskap her i huset ved skogkanten, og det er kakeglade gjester som har vært på besøk. Heldigvis, for vi som bor her er også veldig glade i kake!

Jeg jobbet en periode på Bryggen Iskafé på Aker Brygge, og der serverte vi det som må være en av verdens beste ostekaker (helt ubeskjedent, kremt). Når den i tillegg er enkel å lage, er den en ubestridt vinner. Lag den helst kvelden i forveien, slik at den får natten til å sette seg ordentlig. Vil du pynte litt ekstra med et gelélokk, lager du det morgenen etter. Dette er altså gitt at kaken skal serveres på ettermiddagen/kvelden.

Til bunnen trenger du
1 pakke Digestive-kjeks
15o gr smør

Knus kjeksene til det ikke er noen store biter igjen. Jeg pleier å legge kjeksene i en pose, og så hamre løs med en kopp. Det synes storefrøkna er gøy å være med på også. Legg kjekssmulene i en kakeform (24 cm), smelt smøret og hell det over. Bland godt og press bunnen ned, slik at den blir så kompakt som mulig.

Til fyllet trenger du
1 pakke sitrongelé
2,5 dl kokende vann
1 pakke rømme
2,5 dl fløte
1 pakke Philadelphia-ost
120 gr melis
1 ts vaniljesukker

Bland gelépulver og kokende vann i en bolle. Hell på rømme, fløte og ost og visp til røren er glatt. Tilsett melis og vaniljesukker og fortsett vispingen til blandingen er helt fri for klumper. Hell fyllet forsiktig over bunnen og sett den i kjøleskapet.

Til gelélokket trenger du
1 valgfri pakke gelé
2,5 dl kokende vann

Bland gelépulver og kokende vann. La blandingen kjøle seg litt ned, men ikke vent for lenge, da stivner den jo. Hell geleen forsiktig over ostekaken (den står fremdeles i formen sin). Jo mer forsiktig du heller, desto færre bobler blir det i geleen. La stå til geleen er stiv (vanligvis 3-4 timer). Om du har dårlig tid, er det et godt tips å bruke hurtiggelé til gelélokokket.

Håper det smaker!

En tøypose til de fineste lekene

En liten tøypose til en liten gutt som blir ett år i dag. Oppi er det et lam og en sau fra Schleich. Dyrene fra Schleich er forresten en favoritt her hjemme. Storefrøkna begynte å samle på dem da hun var rundt halvåret, og leker med dem fortsatt. De er superenkle å ta med seg på tur, spesielt i en liten tøypose, og setter ingen begrensninger for fantasien. Oppskriften på tøypose finner du forresten hos Made (jeg har tilpasset min versjon noe).

Inspirasjon på en onsdag – del 9

Det er onsdag og tid for litt inspirasjon! Tidligere innlegg i serien «Inspirasjon på en onsdag» finner du her.

No big dill har latt seg inspirere av datterens papirdukke og sydd en elegant kjole! Jeg liker spesielt de håndbroderte detaljene og kjolens enkle snitt. Krysser fingrene for at frøknene lar meg sy kjoler til dem også når de nærmer seg tenårene…

På nettsiden Little Parachutes finner du barnebøker relatert til ulike livssituasjoner (via Made by Joel). Skal barnet ditt til legen, venter dere en ny baby eller er det snart skolestart? Det finnes til og med en egen kategori for bøker om miljø.

Jeg ser jo utfordringen ved at disse bøkene er på engelsk. Men flere av bøkene kjenner jeg igjen og vet at de også finnes på norsk. Dessuten går det jo an å oversette til norsk når barnet er lite og så bruke den til å øve på engelsk når den tid kommer? Vi har flere barnebøker på engelsk her i huset og det fungerer utmerket. Selvfølgelig skulle jeg aller helst hatt en tilsvarende norsk nettside. Noen som vet om det finnes?

Og når vi er inne på engelske billedbøker for barn. Design Mom har laget en topp 50-liste over sine favorittbøker. Hun har seks barn og burde vel vite hva hun snakker om!

En liten oppdatering

Det er tydeligvis mange som planlegger ferie i København og som leter etter tips på nettet. Innlegget mitt om tips til ferie med barn i København får massevis av treff hver dag. Til opplysning har jeg nå oppdatert og utvidet innlegget, og håper dermed at det kan glede enda flere.

God tur til Køben!

Sultkatastrofen på Afrikas horn

Den verste sultkatastrofen på 60 år har rammet folkene på Afrikas horn. FN har erklært hungersnød i fem områder i det sørlige Somalia. Hungersnød betyr at det i snitt dør to voksne eller fire barn per 10.000 per dag og at over 30 prosent av befolkningen er akutt underernærte.

Hjertet mitt er fremdeles fylt av tragedien som rammet mitt lille land den 22. juli, men jeg gråt da jeg leste Aftenpostens historie om moren som måtte forlate sin fire år gamle sønn for å redde de andre barna sine.

Til Aftenposten uttaler kommunikasjonssjef Lisa Sivertsen i Care Norge:
– Vi opplevde allerede rett etter 22. juli, før vi hadde noen kampanje, at det var folk som gikk inn på nettsidene våre for å gi. Vi merker en solidaritet som har økt etter angrepene.

Om det er bare et lite snev av sannhet i dette, er jeg lettet. Lettet over at vi også i disse tider makter å løfte blikket og se at det er flere som trenger hjelp.

Du kan gi din støtte her, her eller her.

Andre bloggere som skriver om sultkatastrofen
Sheneligans: Hjelp Afrika
Mammadamen: Kvinner og barn hardest rammet
Underbara Clara: I olika baljor

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid