My baby

I dag blir babyen min tre år. Det vil si, jeg får jo selvsagt ikke lov til å kalle henne «baby» lenger. Hun er stor jente nå. Ei stor jente som prater og forklarer og forteller og bestemmer. Som kan gå lange turer i skogen, som henger med på lekene til storesøster og som elsker å ligge og dra seg om morgenen. Hun er glad i mennesker, men ikke for mye bråk. Hun elsker dyr, men er skeptisk til insekter. Hun er veldig glad i mat, og kroer seg når hun kan legge seg under dyna om kvelden. Hun ler aller hjerteligst av storesøsters abligøyer og blir aller mest sint på mammas grenser. Hun har ubegrenset med konsentrasjon når det kommer til tegning, maling, plastelina og andre puslerier. Jenta med det gode, lune humøret og de store, blå øynene.

Gratulerer med dagen, «babyen» min! Dette er diktet ditt! Av Bjørnstjerne Bjørnson, selvsagt.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!