Da jeg var liten hadde hvert familiemedlem sin serviett, og jeg visste hvilken serviett som var min fordi den den bar en serviettring med mitt navn på. Serviettene var laget av stoff, kunne brukes flere måltider på rad, ble vasket og kunne brukes på nytt. Og gjenbruk er en fin ting. På et eller annet tidspunkt gikk tøyservietten ut av tiden. Det er på høy tid at den får sin velfortjente renessanse.
Jeg syr like godt 45 stk i samme slengen, og deler dem ut til gjestene i lillefrøknas dåp førstkommende søndag. Det tar litt tid, og er litt kjedelig, men nå er jeg over halvveis, så det er håp. Og jammen blir de fine!
Grønne tanker 
FØRTIFEM! Jeg er imponert og dåner litt også! De blir veldig søte. 🙂
He he – takk! Utrolig hva man får tid til når man er hjemme i permisjon og har en baby som liker å sove 🙂
Fin blogg, det var en god ide. Kanskje jeg må ta fram den gamle serviettringen min også. Jeg er glad i servietter, så det kan bli litt vanskelig. Min mann sier: at han bor i serviettsamveldet. : )
Hei Anniken! Hyggelig at du stakk innom 🙂 Serviettringer er fine ting.